I tekstilindustrien er det er stor mengde stoffnavn og det er vanskelig å vite hva som er hva.

Her vil vi gå gjennom de mest brukte stoffkvalitetene og materialene i industrien, prosessen de gjennomgår for å bli ferdige produkter, hvilke kvaliteter de har og hvor stort fotavtrykk de etterlater på planeten vår.

Første stoffkvalitet ut er vår egen favoritt: merinoull!

 

Ull er, som du sikkert allerede vet, et naturlig fiber hentet fra sau og andre dyr som lama, alpakka, kaniner og geiter.

 

Det er mykt, sterkt og holdbart. Et stoff som gir varme og som holder bæreren tørr og kjølig når det er varmt.

 

 

Merinoull kommer fra merinosauen. En rase som er høyt verdsatt for ullfellen sin.

Det er mer en ti ulike varianter av merinosauen rundt omkring i verden; velkjente raser er Australian, Peppin, Saxony, Rambouillet, Vermount og South African.

 

Merinosauen var allerede verdsatt for ullen sin i middelalderen og i dag er det den mest populære sauerasen for klesproduksjon. Kjent for fint mikrontall og mykhet. Denne ullen har en utrolig glans, god pusteevne og meget godt forhold mellom varme og vekt. Det er slitesterkt, naturlig elastisk og føles mykt mot huden (dette skyldes at fibrene er så fine at de ikke skaper den kløende følelsen som man ofte forbinder med ull).

 

 

Merinosauen kommer opprinnelig fra Tyrkia og Spania, men nå foregår mesteparten av produksjonen i Australia og New Zealand.

 

 

Før ullfellen kan bli et stoff må den gå gjennom en prosess på sju steg:

1. Sauene blir vanligvis klippet én gang i året, normalt sett på våren. Fellen til en sau veier mellom 7 og 8 kilo. Så mye som mulig blir klippet i et stykke. Merinosauen må klippes minst én gang i året fordi ullfellen ikke slutter å vokse. Hvis fellen får fortsette å vokse vil det kunne skape problemer for sauen med varme, mobilitet og syn.
2. Fellen blir sortert etter kvalitet på fibrene som kommer fra ulike deler av kroppen. De fibrene med høyest kvalitet kommer fra sidene og skuldrene til sauen og blir brukt til klesproduksjon. Ullfibrene fra beina er av lavere kvalitet og blir gjerne brukt til å lage tepper.
3. Ullen blir vasket i varmt vann med vaskemiddel for å fjerne den fettete lanolinen. Biproduktet lanolin blir tatt vare på og brukes i kosmetikkindustrien.
4. Fibrene blir kjørt gjennom en maskin med «metalltenner» som retter ut og samler fibrene i bunter. Kardeprosessen fjerner også spor av skitt og forurensing.
5. Spinning er prosessen hvor ullfibrene blir til garn. Ullfibrene blir strekt ut og tvinnet sammen.
6. Veving eller strikking. Garnet blir enten vevd eller strikket og blir da til stoff.
7. Etter veving og strikking gjennomgår stoffene den siste finpussen. En renseprosess som utføres ved å dyppe stoffet i vann gjør at fibrene fester seg bedre sammen. Farging er ofte en del av denne siste fasen, men det kan også gjøres tidligere i prosessen.

 

Komfort: Merinofiber er eksepsjonelt fine, mellom 11,5 og 21,5 mikroner (et menneskehår er ca. 40 mikroner!). Dette gjør også at fibrene vil bøye seg lettere enn grovere ullfiber. Resultatet er en myk og luksuriøs følelse mot huden.

 

Naturlig elastisitet: Den naturlige elastisiteten til merinoull sikrer at plagget ditt holder på formen.

 

Varme og kulde: Merinoull fungerer som en temperaturregulator og reagerer på endringer i din kroppstemperatur. I kaldt vær vil den holde deg varm, og i varmt vær vil den holde deg behagelig kjølig.

 

Pusteegenskaper: Merinoull har gode pusteegenskaper og gjør at du slipper å føle deg klam. Fibrene absorberer fuktighet og transporterer bort fra huden din.

 

Luktresistens: En annen av merinoullens fantastiske egenskaper er at den kan absorbere svette fra kroppen din, og lukten forsvinner fra plagget når det blir luftet eller vasket.

 

Rynkefri: Fibrenes fjærende egenskaper gjør at plagget vil returnere til sin opprinnelige form hvis det blir presset sammen eller krøllet.

 

Brannsikkert: Ull er selvslukkende. Hvis ull blir utsatt for ild vil den ulme eller bli svidd.

 

Biologisk nedbrytbart: Merinoull vil kompostere i jord.

 

 

Ull er naturlig og fornybart. Sauer er en del av den naturlige karbonsyklusen ved å konsumere karbonholdige planter og konvertere dem til ull. Femti prosent av ullens vekt er rent biologisk karbon.

 

Ullplagg trenger ofte bare lufting og blir vasket sjeldnere enn andre plagg. Vaskingen foregår på lave temperaturer og når tiden er kommet for plagget å forlate klesskapet ditt vil det kunne komposteres.

Du kan lese mer om ull og bærekraft her: [link]

 

Neste del av materialskolen kommer i april!

 

Video: Finn Burrows