Møt designer Per Finne fra Voss

Har du tenkt på at det er mennesker som utformer dagligdagse, nyttige ting du bruker hver dag? At noen har tenkt og jobbet lenge med hvordan formen, funksjonen og materialet på disse tingene skal kombineres sammen til et produkt?

På Voss har faktisk vi en prisbelønnet industridesigner som gjør nettopp dette. Ting du kanskje har hjemme hos deg selv til og med? Har du hørt om Hardangerbestikk, Kari Traa eller Douchebags? Vi vil gjerne introdusere deg til en av de mest kjente og beskjedne designerne i Norge. Per Finne gjør ikke stort nummer ut av seg selv, og liker seg kanskje aller best på ski i Vossafjellene. Siden 2002 har han drevet sitt eget designstudio fra Voss, der han er født og oppvokst.

Per er kanskje aller best kjent for de fine bestikkene han har designet for Hardangerbestikk, men han har også gjort mange andre interessante ting. Blant annet har han laget designet til det aller første Douchebag produktet, som er en skibag. Dette produktet har elementer som senere er videreført til sekker og bagger i deres produktlinjer, og som fortsatt finnes i deres sortiment.

På premiehylla står det mange utmerkelser for hans arbeid gjennom årenes løp, og han har intet mindre enn åtte priser fra Merket for God Design (DOGA-merket for design og arkitektur).

Det jeg vil si kjennetegner de produktene Per designer, er at de er veldig myke og organiske i formen. Man får lyst til å ta på de, og da oppdager man at de alltid passer så godt i hånden. Man skjønner at det er tenkt igjennom på alle måter.

Foto: Hardangerbestikk

På slutten av 90-tallet underviste han på NTNU i økodesign, der man analyserte livssyklus, levetid, affeksjonsverdi, materiale, håndverk og funksjonen til produkter. På denne tiden var resirkulering det store. Hvordan kunne man lage nye produkter ut av materialer som ble sett på som avfall? I disse tider snakker man mer om forbruk og «upcycling». Per har mener at levetiden på et produkt er en viktig faktor hvis man skal se på produktutvikling i miljøsammenheng.

Med den industrielle revolusjonen begynte man å masseprodusere produkter, og det gjorde at flere hadde råd til å kjøpe seg fine ting. Dette var for så vidt vel og bra, men nå befinner vi oss i en situasjon der forbruket ødelegger oss. Hva gjør vi nå?

En av de sakene vi brenner veldig sterkt for, er nettopp «upcycling» - som i vårt tilfelle betyr å fikse klesplaggene dine, og til og med gjøre de enda finere, når de slitt.

Per er en fantastisk We Norwegians ambassadør (helt frivillig), og har studio rett ved oss på Voss, så vi møtes «dann og vann» i gata vår. Vi kjenner ikke noen som sliter klær som han, og tenkte at det hadde vært en gøy utfordring og se om vi kan fikse de slitte genserne hans til å se brukbare ut igjen. Neste uke er det Fashion Revolution Week, og tenkte at det passet perfekt å gjøre denne øvelsen nå.

Vi spurte Per om han kunne komme innom og levere noen av sine We Norwegians plagg slik at vi kunne prøve å reparere de. Han var ikke vond å be, og kom innom med et lass gensere som virkelig trengte litt «TLC». (Noen av de var så pass slitt at vi lurte på om det var mulig å redde de, men vår dyktige designer Synnøve Balabanian, lot seg ikke skremme og gikk til verks.)

Da jeg gikk innom studioet til Per med to av plaggene Synnøve hadde fikset for han, begynte vi å snakke om dette med å ta vare på det man har, og at man kan gjøre tingene enda finere ved å lappe dem sammen - uten å forsøke å skjule at de er lappet på.

Som mange designere, er Per inspirert av de gamle, japanske håndverkstradisjonene. Han kunne fortelle meg at i Japan, har man en gammel tradisjon på dette med å reparere keramikk. Teknikken heter «kintsugi». Det går ut på at man reparere sprekker i keramikk med gull, sølv eller platina. I stedet for å kaste den sprukne koppen eller bollen, gjør man den enda mer verdifull ved å reparere den med edle metaller, som fremhever sprekkene. Dette har likhetstrekk med den japanske filosofien «wabi-sabi» som går ut på å omfavne det ufullkomne. Satt i sammenheng med «kintsugi» er det altså en form for estetikk som verdsetter merker etter slitasje og fremhever det som en hendelse i livet. Er ikke det en nydelig tanke?

Jeg håper at dette vil inspirer deg til å ta frem nål og tråd, lim og verktøy, bli din egen reparatør, og se det vakre i det upolerte!

Siden vi nå har snakket mye om Japan, vil jeg avslutte med et lite tips fra Per Finne, om å sjekke ut designbyrået NENDO og deres «kintsugi» inspirerte servise som heter Miko-Yaki. Les også deres korte, men presise (og veldig inspirerende) tekst om deres firmafilosofi.

Sayonara

Tove Grane